Fra boka Sprukne brønner -lenke, av Bjarte Sanne, Prokla-Media forlag. s.65-81.

Innledning: Det kan synes å ekskludere hverandre, at darwinisme, i motsetning til teisme, begrenser et mulig årsaksforhold (den er materialistisk av natur). Dermed får den uvilkårlig en 'naturalisme i hullene' forutsetning lenke , om den regner at alle årsaker må være naturlige (metodologisk naturalisme).

Grunner for å betvile darwinisme (dw) og begrunne (reelt -ikke innbilt) design:

*Selv den minste bakterie er en ekte fabrikk i miniiatyr, og inneholder tusener av utsøkt designede molekylære maksindeler, bygd opp av hundre tusen millioner atomer, mye mer komplisert enn noen menneskebygd maskin og helt uten parallell i den ikke-levende verden.

Bilde 1. Tre betydninger av 'evolusjon'

*I følge evolusjon fremmer teorien egenskaper som øker reproduksjon og overlevelse, ikke et mentalt apparat som produserer sanne tanker. Sannsynligheten for at natrulig seleksjon har utrustet mennesket med et pålitelig sinn, er derfor svært liten. Flere kjente filosofer mener at darwinismen gir grunn til å tvile på menneskesinnets pålitelighet (inkl. Ch. Darwin og John Lennox).

*Andre kjente filosofer som Fr. W. Hegel kom med en åndeliggjort evolusjonsprosess, og la slik et et filosofisk grunnlag for darwinismen (som også Ch. darwins bestefar Erasmus sto for). I følge en annen kjent filosof Fr. Nietzsche, ville det ikke ha vært noen Darwin, uten Hegel. Ch. Darwin inngår dermed i en filosofisk tradisjon, som langt på vei er er et produkt av sin egen tid (63)

*I følge norsk filosof Arnfinn Stigen, ble de mange forsøk som ble gjort på 1800-tallet: både Hegels dialektikk, Malthus sin jernlov, Comtes tre stadier Marx dialektiske materialisme og Darwins overlevelse av den best egnede, ble betraktet med mistro på 1900-tallet, Grunnen var: En spør uvilkårlig om ikke alle slike formler bygger på en dogmatisme, like utpreget som 1700-tallets rasjonalisme.

Bilde 2. Vitenskap eller filosofi?

*Naturlig seleksjon blir en universalisme-forklaring, som kan forklare hva som helst -og som derfor ikke forklarer noenting, Når en slik teori først får innpass, gjør det at man iflg. filosof Karl Popper, ser bekreftelser på den overalt. Teorien får en tilsynelatende enorm forklaringskraft. Naturlig seleksjon kan ikke skape noe selv, den virker kun med å luke ut individer som ikke er tilpasset miljøet, mens de som er det overlever og formerer seg. Men hensiktsmessige mutasjoner har skjedd tilfeldig, og naturlig seleksjon har bare ført videre nevnte mutasjoner.

*Men tilfeldige endringer i den grad som trengtes, ville ikke rekke å oppstå på tilgjengelig tid. Det eneste som rekker det, er ødeleggende muasjoner, som kan gi organismer en kortvarig fordel, men leder til tap av informsjon på sikt. Det hele må ha skjedd ved en lovlignende prosess, da tiden er for kort for at tilfeligheter kan forklare utviklingen.
*Darwinisme kan ikke forklare ikke-reduserbar kompleksitet:
Ikke-reduserbar kompleksitet kan defineres ved at et system som mangler en del, pr. def. ikke er fungerende. Et slikt system ville ikke ha noen fordel av endog (reelt) gagnlige mutasjoner, som dermed kunne befestes ved naturlig seleksjon, før hele systemet var ferdig. M.a.o. krever slike system alle sine deler for å fungere etter hensikten.

*Cellebiologien (og systembiologien) bekrefter ikke darwinismen:
Betydningen av genetisk kode er omtrent den samme i alle celler. Det er ikke mulig å se noe levende system som primitivt. Det samme gjelder: Størrelsen, strukturen og designet av komponenene i protein-syntese maskineriet, som er praktisk talt det samme i alle celler. Det finnes ikke tegn til en evolusjonær sekvens, blant de ulike cellene på jorda.

Bilde 3. Er slikt tilfeldig dannet?

*En ting er å påvise genetiske likheter mellom arter, noe annet er å påstå at dette må skyldes en og samme mekanismer -eller felles avstamning. Et nærliggende alternativ for teistiske-evolusjonister burde være felles design, som utgangspunkt for en evolusjonær prosess.

*Det er en skjult hemmelighet blant paleontologer at ikke et eneste fossil, som gir et vanntett argument for darwinismen finnes. Til støtte for dette: C. Patterson, St. Jay Gould og Niles Eldredge. Det er snakk om lange perioder med stillstand (stasis) og så en plutselig oppblomstring av mange ulike livsformer samtidig -lenke, særlig i Kambrisk-tidsperiode.

*Biologiske prosesser må være fininnstilt og utført med ekstrem nøyaktighet, tilpasset universet og for at organiske byggesteiner for at biologisk liv skal utfolde seg. Sikker viten om makroevolusjon manger, de overbevisende darwinistiske prosesser er aldri sikkert påvist.

*Selv ledende darwinistiske vitenskapsmenn og filosofer har undret seg over at naturen har styrt mot så komplekse systemer som en ser i biologien. Den ateistiske filosofen Thomas Nagel hevder at det ikke foreligger vitenskapelige bevis som utelukker design.

For egen regning: Epigenetikk kan regulere hvilke gener som aktiveres og ikke. Dette kan føre til store endringer i funksjon og at tillærte egenskaper nedarves. Men dette er ikke kompatibelt med at tilfeldige endringer styrer utviklingen, men heller at det er nedlagt i skapningen et 'operativsystem', som dirigerer når og under hvilke betingelser endringer skal tre i kraft -lenke.

Referanse:
63) Roll Hansen: Charles Darwin i Eriksen TI(red; 1993) Vestens tenkere, bd. II. s.484-501..